Man tar ikke en egypter ved nesen..

Bilde

Dette er det svaret det egyptiske folk gir presidenten Mohammend Morsi etter å ha udemokratiske fullmakter. Selv om bildet er tragisk: Sinte mennesker, brennende bygninger, politi med tåregass i et Egypt med usikker fremtid – måtte jeg likevel smile for meg selv da jeg leste dagens nyheter.

Etter det egyptiske valget 28. november 2011 hvor det muslimske brorskap stakk av med valgseieren, og det konservative islamistiske salafistpartiet som et solid nummer to, kjente jeg en emmen skuffelse på tungen. Å skulle ende den arabiske vår med å sette Islamistene i presidentstolen, er som å ende en morsom fest med fyllesjuke. Egypterne vil ikke komme nærmere frihet og ytringsfrihet dersom de presser de mest konservative muslimer til sitt bryst, etter min mening. Min bekymring kretser rundt de modige egyptiske kvinnene, som trosset farene for voldtekt og trakassering da de gikk ut som demonstranter. De fortjener frihet like mye som sine muslimske brødre. «Egypt er på vei mot frihet og demokrati» sa Mohammed Morsi, Egypts president, utenfor presidentpalasset i dag tidlig. Men hvor er frihet og demokratiet for de egyptiske kvinnene? Spørsmålet angår Mohammed Morsi fordi kvinnene var med på å sette ham på presidentstolen som han har vist å misbruke. For øvrig har han og hans parti «Frihet- og rettferdighetspartiet» sagt klart i fra hvordan de vil svare Egypts kvinner. «Koranen er vår grunnlov» ropte Morsi under valgkampen, i tillegg til å indikere en innføring av Sharia (muslimske loven basert på beretningene fra Mohammads liv). Vi alle kjenner til disse Sharialovene, det er de samme lovene det kvinnevennlige nabolandet Saudi-Arabia praktiserer. Da Amnesty International etterspurte forskjellige egyptiske partier om en underskrift til en petisjon om å forbedre kvinners rettigheter, avskaffe dødsstraff og andre demokratiske tiltak, nedlot ikke Det Muslimske Brorskaps parti seg en gang til å svare. Salafistenes «Al Nour»-parti (som ligger som nummer to i folkeforsamlingen) gav et ja til alle punktene, unntagen de som gjaldt kvinners rettigheter og dødsstraff. Like før den arabiske våren slo blomst, hadde Egyptiske kvinnerettighetsorganisasjoner etter årevis med lobbyvirksomhet, fått en løfte fra den avsatte presidenten Hosni Mubarak om en lovendring i Egypts familielovgivning. For vestlige kvinner virker denne marginale lovendringen som en latterlig seier for Egyptiske kvinner: Lovendringen bestod i at en kvinne skulle få rett til å skille seg fra en voldelig mann, dersom hun gav fra seg den Islamske tradisjonelle medgiften Mahr(Mahr stammer fra Koranen. Når en muslimsk kvinne gifter seg kan kreve det hun ønsker i Mahr fra sin ektemann. Dersom mannen skiller seg fra henne plikter han å gi henne dette beløpet i «erstatning». Selv om ektemennene finner metoder for å smyge seg unna Mahr, er dette et av Islam’s positive rettigheter til kvinner. )Egyptiske kvinner rakk imidlertid ikke å høste fruktene fra årevis med arbeid. Loven trådde aldri i kraft. Hosni Mubarak ble styrtet, og det nye parlamentet har lagt lovforslaget på is. Kort sagt: fremtiden for kvinners rettigheter i Egypt ser ut til å kunne forverre seg etter at Det Muslimske brorskap kom til makten. Egentlig burde tilfellet med Salafistenes eneste kvinnelige representant i parlamentet, si noe om myndighetenes holdninger: Det var uakseptabelt for Salafistene å vise et bilde av en kvinne på sine valglister. Kvinnens ansikt ble erstattet med en blomst. Etter noe kritikk i media ombestemte imidlertid Salafistene seg, og legge hennes ektemanns bilde på valglistene. Man kan med gru spørre seg selv hvile fremtidsplaner en regjering har med kvinnene, som ikke en gang kan vise bildet av sin eneste kvinnelige representant.

Bildet jeg har lagt ved øverst viser Egyptiske demonstranter som angriper et av «Det muslimske broskaps» – partiets kontorer. Det er meget mulig disse kontorene, i skrivende stund, står i fyr og flammer. Hvorfor et slikt plutselig sinne mot det nyvalgte partiet? Og hvorfor får det meg til å trekke på smilebåndene? Demonstrantene er ikke en protest mot kvinners krenkede rettigheter. Demonstrantene er en reaksjon mot Muhammed Morsi’s noe udemokratiske lovendringer. For litt over et år siden flommet Tahrirplassen over av egyptere som krevde frihet fra diktaturet, og rettigheter som borgere av en nasjon. Dagens reaksjoner viser at Egypts folk ikke har glemt hva de kjempet for. De gjennomskuer så alt for lett diktatoren i Morsi når han i dag betryggende erklærte: «Egypt er på vei mot frihet og demokrati. Jeg ønsker politisk stabilitet, sosial stabilitet og økonomisk stabilitet og det er det jeg jobber for». Dagens bilde viser et egyptisk folk ikke så lett lar seg ta ved nesen. De vek ikke med å styrte den forrige diktator. De hadde mot til å trosse militærrådet inn i den usikre valgperioden. De viker heller ikke fra å protestere mot det mektige muslimske brorskapet når de trår over grensen. Egypt går en usikker fremtid i møtet. Kanskje ikke dagens protester ikke er godt for noe annet enn en ødeleggelse. Men jeg måtte likevel smile for meg selv da jeg leste dagens nyheter fra Egypt.

Advertisements

4 responses to “Man tar ikke en egypter ved nesen..

  1. Hei på deg igjen, omsider! 🙂

    Skal ikke komme med unnskyldninger av noen som helst art, angående alt for lang tid før en liten hilsen legges igjen. På nytt. Som opplysning 😉 kan jeg komme med følgende: Jeg har vært her og lest dette innlegget tidligere. Har på nytt lest det nå. Middagsgjester i dag, med påfølgende lang middagshvil og forsøk på å holde min blogg gående. I tillegg til at dette er slett ikke et tema/konflikt jeg er noen som helst spesialist på. Det var på tide at jeg fant en blogg som kunne gi meg opplysninger som skulle ha vært på plass for mange år siden.

    Det jeg er «ekspert» på i denne forbindelsen er at vold skaper vold og at krig og krangel sjelden fører godt med seg. 🙂 Om et år eller noe slikt, kan jeg muligens komme med mer fornuftige forslag og innspill, etter å ha tilegnet meg kunnskaper her og på andre plasser om denne konflikten. For fortsatt er jeg sulten på områder og tema som jeg har minimale kunnskaper og kanskje har hatt manglende interesse for. Alt for manglende. Derfor er det nå notert bak øret at jeg må ta meg selv skikkelig i nakken, å skaffe meg litt mere kunnskaper på dette området.

    Takker deg med det samme for at du har vist slik interesse for bloggen min, og håper på at tross min «sløvhet» , du vil følge med fortsatt. Jeg trenger slike som deg, som sier det de mener, og i mellom også kan sette meg på «plass», det kan forekomme at det er nødvendig også. Tror jeg. 😉 I de aller fleste tilfellene velger jeg å tro at enigheten er ganske stor, med små nyanser. Misforståelser, upresis fremføring og noen ganger lesing i alt for stor fart, er ofte grunnen for uenigheten. Kanskje også det kan overføres i andre situasjoner i livet også, som en mulig årsak for noen konflikter?

    Tusen takk for denne dosen av kunnskaper, for dine bidrag inne hos meg med de mest variable tanker og ønsker deg ei fin uke og fine dager fremover mot jul.

    Lik

    • Heisan! Hyggelig at du tok deg tid til å lese gjennom bloggen min. Jeg må si selv at jeg ikke forstår meg godt nok på midtøst-politikken. Som en venninne fra Egypt en gang sa til meg: «Når endelig man tror man forstår politikken i dette området, oppdager man plutselig at man har misforstått alt!». Det er nok rett som du sier: at vold skaper vold, og krig lidelser for sivile mennesker – dessverre. Egypt har lenge vært et stabilt land, og jeg håper at vi slipper å se enda et land revne opp i en borgerkrig.. Men i mellomtiden må vi prøve å leve så godt vi kan, sette pris på freden vi har og på våre nærmeste. Ha en riktig god jul.

      Lik

  2. Det skjer mye i Egypt nå, og det er skremmende å se at det det førte med seg for omtrent et år siden og ny folkevalgt gjorde ikke saken bedre. Var i Egypt i 2006 og blant annet i Kairo. En by med nesten 20 mill innbyggere gjør inntrykk. Jeg følte meg slett ikke trygg. Vi var turister, og det var rolig men likevel måtte man ha med sikkerhetsvakter som klappet deg på rompa og var ufine. Greit å ha sett landet, men tror det tar lang tid før det blir normalt..

    Jeg hilste på en muslimsk jente for ikke så lenge siden, hun kom ikke i fra Egypt men et annet land, og hun er på flukt her i Norge i fra sine foreldre fordi hun vil ikke være muslim. Livet skal sannelig ikke være enkelt nei.

    Ha en fin 1 advent og fine dager fram mot jul..

    Lik

    • Huff, så ekkelt. De sies i media at mange egyptiske kvinner og kvinnelige journalister forøvrig har problemer med det samme. Livet er ikke en enkel affære for mange. Vold og uroligheter gjør det vel ikke noe bedre..
      Takk for tiden du tok deg til å lese gjennom bloggen, og en riktig fin jul til deg også 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s