Før jeg dør…

Før jeg dør skal jeg forhåpentligvis ha klart å komme meg gjennom et rakfiskmåltid uten å vemmes – Pål 44år.

I et kunstprosjekt ledet av Jannike Abel skal skal Oslofolket få mulighet til å skrive om sine ønsker på en seksti meter svart vegg ved Tøyen T-bane.

«Nordmenn er vanligvis ikke så utadvente… Jeg er spent på om folk vil stoppe opp i mørket og kulda for å skrive. På om de i det hele tatt legger merke til veggen.» sier hun i et intervju med NRK.

Tydeligvis inspirert av engasjementet har en NRKredaktør opprettet en side hvor folk i skrivende stund legger ut sine ønsker. Noen er enkle, små, noen vanskelige og noen filosofiske. Det ligger noe dypt menneskelig i svarene som triller inn. Det blir feil å rangere et menneskes drøm som noe «bedre» eller «mindre interessant». Jeg vil likevel legge ut noen av ønskene som fanget blikket mitt.

Noen ønsker som kommen er så fundamentale at de ikke overasker meg.Før jeg dør vil jeg at verden blir rettferdig skriver en ung kvinne på 21år. Før jeg dør vil jeg gi dele mitt hjerte med folk i nød og gi dem håpet de trenger for å ikke gi opp sier en annen. Andre ønsker er kanskje litt mer pessimistiske, når en eldre mann for eksempel skriver: Før jeg dør vil jeg slippe å havne på gamlehjem og råtne bort i ensomhet. En tilværelse mine unge tjuetreår enda ikke orker å bekymre seg for. En annen eldre herremann har heller ingen planer om å råtne på gamlehjem: Før jeg dør vil jeg feire 90årsdagen min i god form med turer i skog og mark – til lykke med bursdagen din.

Mange tanker dreier seg selvsagt om nærhet, familie og venner. Jeg vil se datteren min vokse opp og klare seg selv skriver en mor. Flere sier seg enige:Før jeg dør vil jeg se at barna mine er voksne, at barnebarna mine blir født og konfirmert, at vennene mine blir gamle med meg, og at mannen min er min til aller siste hjerteslag.

Andre tanker handler om ensomhet:Før jeg dør vil jeg ha en familie sier en 15år gammel gutt. Jeg ønsker deg alt godt i livet. Mange drømmer om å finne noen å dele livet med. Før jeg dør vil jeg bli ordentlig hodestups forelsket. Og det er gjengjeldt skriver en jente. Før jeg dør vill jag ha en flickvän. Så enkelt kan det sies.

Livet handler noen gang om ærlighet. Den gnager i oss. Sannheten som aldri kan uttales: Før jeg dør vil jeg tørre å fortelle min homofile bestevenn at han er den personen jeg ønsker skal være far til mine barn. Anger. Før jeg dør skulle jeg så gjerne har rettet opp alle feilene jeg gjorde i ekteskapet som gikk i stykker. Forsoning. Før jeg dør …vil jeg ha en god samtale med moren min igjen. Det er syv år siden sist. Savn. Før jeg dør vil eg at nokon skal vente på meg.

Det fins en del eventyrere i blant oss. Moutn Everest, skriver en av dem. De to ordene beskriver kanskje nok. Noen vil reise fjernt: Før jeg dør vil jeg se jorden fra verdensrommet. Og langt: Dra på jordomseiling. Og ikke bare en plass! Før jeg dør vil jeg reise til alle landene i verden! Noen nøyer seg med de næremere reisemål. Før jeg dør sykle helgeladskysten en sensommer, se på havet mens jeg steker egg og koker kaffe til frokosten. Man kan jo ta til seg noen råd. I følge national geographic må jeg reise til Bodø.…Se steder som vi savner. Før jeg dør …skulle jeg gjerne vært i Afghanistan igjen.

Folk vil gjerne prestere. Som å spille Rachmaninoffs Piano Concerto nummer 3. Eller rett og slett bare lære meg å være meg selv i alle situasjoner. Bli kvitt frykten for oss selv: Før jeg dør vil jeg bli kvitt angsten og de dårlige tankene mine.

Noen folk er rett og slett bare for praktiske til å drømme. Før jeg dør må jeg bestemme meg for om jeg skal kremeres eller ikke. Det minner meg om en gammel dame som begynte å spare til begravelsen da hun allerede var passert sine femti. Før jeg dør vil jeg blir bli milliardær, reise verden rundt og dele ut formuen på fattige folk. En plan jeg likte bedre. Men hva i all verden er dette? Før jeg dør …vil jeg vinne 3 millioner €: kjøpe meg en fet leilighet, en liten skog til å dyrke juletrær og «ved» og leve måteholdent resten av livet på renter, tenker jeg. Penger er greit nok. Men hvorfor absolutt julætrær og ved? Før jeg dør vil jeg bidra til at vi som sivilisasjon stopper aldring og de over 97% av dødsårsaker som ikke er intensjonelle. Jeg vedder denne mannen har medlemskap i leger uten grenser. Atter andre mistenker jeg medlemskap i redd dyrene.Før jeg dør må jeg finne gode hjem til dyra mine. Det er jo bra man tenker på kattene sine. Jeg fant til og med en FRP’er. Før jeg dør håper jeg at jeg får se et Norge ledet av kompetente ansvarlige gjerne voksne mennesker som på en måte ikke deler «Arbeider»partiets iver på å bytte ut etnisiteten som hører i nettopp Norge. Det er jo bra man har et klart mål i livet.

Til slutt må vi ta med de religiøse. Vil jeg bli en bedre muslim og vise verden at ordentlige muslimer er gode mennesker. Som de typisk nok vil dele med andre. Før jeg dør vil jeg få noen til å konvertere til Islam, så de blir med meg til paradis Inshallah, som betyr om gud vil. Og de mer pessimistiske filosofene. Før jeg dør vil jeg se hvor verden slutter, trekke pusten dypt og hoppe utenfor kanten. Mens jeg faller gjennom kosmos skal jeg endelig tilgi ham for at han skapte verden.

Før jeg dør vil jeg finne troen på at livet var tross alt verdt å leve, skrev en 41år gammel mann. Jeg mener livet difinitivt er det. Når alt kommer til alt er jo livet ihvertfall verdt en god latter. Før jeg dør av latterkrampe vil jeg få noen til å le hver dag.

Eller hva mener dere?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s