Hvilken verdi har maten vår?

hvilken verdi har maten vår

«Dungsterdivers» er en ny trend som har dukket opp. Jeg hører ofte ordet svirre blant pengefattige studenter. En «dungsterdiver» er en person som lever av dagligvarekjeders søppel. Det er en prinsippsak, hevder mange av «søppelspiserne».  For mange er sammenhengen mellom stram økonomi og innsparte penger i matbudsjettet ganske innlysende. «Dungsterdiverne» har likevel et poeng.  I Norge kastes det hvert år 377 000 tonn mat. Mye av dette er spiselig mat. På den andre siden sulter 870 millioner mennesker hvert år, i følge WFP(World Food Programme). Ut i fra disse tallene gjorde jeg en liten utregning.

Det beregnes at en gjennomsnitts nordmann spise cirka 366 kg mat i året. Jeg deler de 377 000 tonn med mat som vi kaster med den årligere rasjonen på 366 kg, og får tallet: 1030054,644808743. Jeg runder dette taller av til 1 million mennesker.

Mye av maten som kastes er spiselig mat. Dette har media skrevet en del om gjennom de siste årene, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det temaet. Noe matsvinn må man beregne i vårt forbrukersamfunn. Sett at vi i Norge klarer å halvere matsvinnet. Maten som ikke går til søppelkassen ville da kunne fødd på en halv million mennesker.

Hvor mye er en halv million mennesker? For en sultende person vil mat bety forskjellen på liv og død, velbehag og smerte. 188 tonn mat kunne stilt sulten til et fattig lang i verden. Hva om alle land i Europa kunne halvere sitt matavfall? Hvor mange munner ville da kunne mettes? Hva er egentlig prisen for vårt matforbruk?

Klimaforandringer vil i årene som kommer bety mer oversvømmelse, tørke, storm, som igjen vil forstyrre verdens matproduksjon. Resultatet av fjorårets avling gir et dystert bilde av fremtiden son kanskje møter oss. Som følge av tørke i USA, Ukraina og Australia frykter FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) en ny matvarekrise lignende den vi så i 2008. Konklusjonen er enkel og kort. Det vil bli mer knapphet om verdens matressurser. I vesten vil konsekvensen være dyrere mat. Det er verdens fattige som vil betale den høyeste prisen.

Til slutt noen generelle fakta om sult og matavfall. 870 millioner sulter hvert år. 60% av de sultende er kvinner. Matvarekjeder kaster årlig 377 tonn matavfall. Næringsmiddelprodusenter står for 52 000 tonn matsvinn, butikkleddet for 68 000 tonn og grossistleddet for 2000 tonn. Forbrukerne kaster 255 000 tonn mat årlig, altså 70 % av alt avfallet. Dette gjør Ola Nordmann til den største synderen i dette regnestykket.

Kilder:

–          http://www.nhomatogdrikke.no/article.php/category/Fakta%20om%20matsvinn/article/S%E5%20mye%20mat%20kaster%20vi/?articleID=551&categoryID=234

–          https://www.wfp.org/hunger/stats

Advertisements

3 responses to “Hvilken verdi har maten vår?

  1. Noe å tenke på dette, i høyeste grad. Så et program et eller annet sted på TV om studenter som gikk fra søppelkasse til søppelkasse. Fristet vel ikke meg så mye, når den først hadde havnet der. Burde vel ha vært stoppet lenge før det og delt ut til de som trenger det.

    Jeg har lenge vært opptatt av den datostemplingen som i dag så ofte er alt for kort. Egg, f.eks. er det ikke mange dagene på, men de skal visst være like gode etter flere måneder. Tror faktisk det er syv måneder. Mange av oss som har levd ei stund og fått med oss tider før merkingen er vel litt mer fleksibel med datoen. Men mange unge tror at når det står «best før», så er det uspiselig dagen etter. Tull og tøys. Nå rekker vi nesten ikke å komme hjem med melka før datoen er gått ut…:)

    Fint innlegg for alles tanker i alle fall. Og ei riktig god påske til deg. Akkurat slik du vil ha den på alle måter. Det har også jeg tenkt å ha, slik jeg og mine vil ha den 😉

    Lik

  2. Ja, det er jo en problem som er blitt tatt opp ganske mye gjennom de siste årene. Jeg ser at butikkene har begynt å dele ut brød, frukt o.l. til freetex i Oslo. Bra intiativ! Næringsmiddelen er jo som regel nervøs for å minste inntekten sin og driver ikke «veiledighet». Dette med generasjonskløft i matmoralen har vel kanskje noe for seg. I min familie får min bestemødregenerasjon førsteplassen i nøktern matbruk (de har vel opplevd krig og knapphet), nummer to min mor, og brorfamilien på sisteplass (angpende mitt egen forbruk: ingen kommentar)..
    Riktig god påske til deg også! Håper du og familien kan nyte det samme finværet som jeg ser utenfor vinduet! 😉

    Lik

  3. Interessant tema, og det er mange her i byen også som tar turen til containere til matbutikkene. Er jo mange med dårlig råd, høye boutgifter i tillegg. Særlig blant studenter.. Oppdaget at skummet melken jeg hadde drukket av i flere dager var gått 3 uker over holdbarhetsdato. Ingenting i veien med den saken.. Yoghurten kan gå flere dager over, og smaker like godt. Kjøttpålegg kan lukte litt surt, og da ender den i søpla.. Tar vare på middagsrester og legger i fryseren, og når det bare er meg hjemme så blir det en del oppvarmet mat.. Prøver og utnytte det meste! God påske av det som er igjen av den…

    Min blogg er denne: http://lavinasverden.blogspot.no/ i kommentarfeltet er kun WordPress opprettet for å kommentere hos dere som har wordpress..

    Mvh Eva

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s