Gåten Assassinerne

Hvem har sagt at historie trenger å være kjedelig? Av de få historiske kildene man har av Ismailia-sekten i Syria, ligger også noen av historiens underholdende perler. Ikke alle er klar over at det engelske ordet «assassin», snikmorder, stammer fra det arabiske ordet «hashashin».

Myten om Paradiset

Myten om assassinerne, og for så vidt ordet i seg selv, antas å ha sin opprinnelse fra eventyreren Marco Polo. I sine beretninger beskriver han en mystisk sekt ledet av en lokalbefolkningen kalte «Den gamle på fjellet» – navnet henviser til assassinernes utilgjengelige festninger i Syrias bratte og avsidesliggende fjellsider. Derifra ble de såkalte «fidayeen» eller «fidaii» opplært og sendt ut for å snikmyrde sine velutvalgte ofre.  Ifølge Marco Polos beretninger ble fidayene dopet ned med hasj og våknet i en vakker hage hvor de ble møtt med det så mange menn drømmer om: god mat og vakre kvinner. En mann møter dem i hagen og overbeviser dem om at hagen er det sanne Paradis. Fidayene kunne aldri returnere til Paradis hvis de ikke adlød mesterens befalinger. De våkner deretter igjen i sine vante omgivelser fra en drøm som bokstavelig talt vil føre dem til døden. Marco Polo beskriver denne hagen svært så lyrisk i sine beretninger:

Assassination_of_Nizam_al-Mulk_

«I en dal mellom to fjell har han konstruert den største og vakreste hagen som noen gang er sett. Enhver av verdens gode frukter vokser der. Og på det stedet har han bygget det vakreste hus og palass som noen gang er sett, fordi de er forgylt og utsmykket med alt av de vakreste tingene i verden. Og videre har han fått kanaler bygd. Igjennom en av disse fløt vin, i en annen melk, i en annen honning, i en annen vann. Og de vakreste kvinner og piker oppholdt seg der, som visste hvordan spille på alle typer instrumenter og som sang og spilte bedre enn noen andre kvinner. Den gamle mannen fikk sine tilhengere til å tro at denne hagen var Paradiset. Grunnen til at han hadde bygd hagen slik var fordi Muhammad hadde fortalt sarasenerne at de som går til Paradiset skal få så mange vakre jomfruer som de begjærer og det vil strømme elver av vin, melk, honning og vann. Derfor beordret han å bygge hagen slik Muhammad beskrev Paradiset til sarasenerne, og sarasenerne trodde sannelig at hagen var Paradiset» (oversatt av meg fra engelsk).

 

Assassinernes politiske agenda

 hassan-i-sabbah-leading-the-initiations-at-alamut-giving-his-followers-drugged-wine

Marco Polo hentet sannsynligvis disse beretningene fra sin gjennomreise i Palestina ca. 1271 e. kr. Dette var slutten på de kristne korstogene i Palestina som varte ca. fra 1095 til 1291 e.kr. Hvor mye sannhet det lå i beretningen om hagen kan diskuteres. Uansett må de kristne korsfarerne vært smertelig klar over assassinernes eksistens. En korsfarerkonge ved navn Conrad De Montferrat skal blant annet ha vært et offer for deres attentat i år 1192 e.kr.

Skal man forklare agendaen bak assassinernes metoder, kan man ikke unngå en liten runde innom deres religiøse tro. Islam er som kjent delt inn i to hovedretninger; sunni og shia. Splittelsen er kort fortalt en strid angående arverekkefølgen etter Mohammad, og hvor shiaene kom ut som minoritet og tapende part. Assassinernes teser beveger seg helt i ytterkanten av shia-retningen. De ble betraktet som kjettere av shia- så vel som sunnimuslimer. Dersom man regner med nærværet til de kristne korsfarerne langs kyststripen og bysantinerne i dagens Tyrkia, var assassinerne praktisk talt omgitt av fiender. En taktikk som sikret sektens overlevelse var blant annet å gjemme seg i såkalte uinntagelige fort i avsidesliggende fjellområder. Attentatene utført av de fryktede fidayene kan likeledes ha vært et kompromiss for sektens mindretall i forhold til sine nærliggende fiender. Ved hjelp av fidayene kunne assassinerne effektivt kvitte seg med motstandernes nøkkelpersoner. Noen ganger kunne drapene også bestilles i bytte mot en god slump penger, eller som betaling for politiske allianser. Ved hjelp av en hårfin balanse mellom trusler, kjøpslåing og allianser blomstret assassinene i en periode preget av politiske uroligheter i Midtøsten. Attentatene hadde i tillegg en effekt som assassinerne like mye brukte som et usynlig våpen. Det er et ordtak som sier at frykt kutter dypere enn sverd. Det var noe assassinerne viste å bruke som et usynlig våpen. Offentlige steder som markeder og moskeer hvor det fantes rikelig med øyevitner skal ha vært assassinernes foretrukne lokasjoner for sine sensasjonelle drap. Som direkte konsekvens av dette var fidayenes attentat som rene selvmordsoppdrag å regne. I disse offentlige forestillingene av dødsforakt lå kanskje kimen til mange av historiene som verserte om assassinerne, deriblant den om Paradiset. For fra hvordan kunne, når alt kom til alt, assassinernes leder kreve en slik fatal kontroll over tilhengernes liv og skjebne?

«Du er i vår makt»

 

Alamut i dagens Iran

Alamut i dagens Iran

Sultan Salah ed-Dins møte med assassinerne viser tydelig hvordan attentat kunne formes til politikk. Det kunne være mange grunner til at assassinerne ønsket Salah ed-Din død og begravet. Saladin var viden kjent som en nidkjær sunnimuslim. Nest etter å jage ut korsfarerne fra orienten, stod utryddelsen av kjetteri som en sikker nummer to. Under Saladins regi, eller tause godkjennelse, skal bander kjent som Nubuwwiyya angrepet to landsbyer og myrdet ikke mindre enn tretten tusen tilhengere. Assassinernes første drapsforsøk kom i 1175 og var mislykket. Forståelig nok gjorde dette Saladin rasende. Han samlet hæren sin, marsjerte like til assassinernes hovedkvarter, fortet Masyaf, idet han sverget å utrydde kjetteriet en gang for alle. Konfrontasjonen mellom Saladin og assassinernes leder Sinan er i seg selv er et morsomt avbrekk i kjedelige historiebøker, dog man kan sette spørsmålstegn ved beretningenes sannsynlighet.

images2

Salah Ed Din Ayyubi

Fidayene skal ha forsøkt på et nytt drapsforsøk da Saladin var på vei til assassinernes festning Masyaf, august 1176. Saladin reddet livet lettere skadet grunnet raske reflekser og en halsdekkende ringbrynje som hindret dolken i å trenge inn. Den psykologiske virkningen av å være et utpekt drapsmål avmerket seg tydelig i sultanens adferd. Tydelig blek etter flere netters engstelige søvn, beordret han doblet vakthold rundt teltet sitt. Ingen fikk lov til å entre sultanens telt. I tillegg ble det strødd en ring med aske slik at eventuelle fotavtrykk effektivt kunne avsløres. Man kan vanskelig forestille seg at noe menneske i det hele tatt kan sove under slike forhold, men ifølge beretningen våknet sultanen neste morgen med en skrekkelig spetakkel. Vaktene stormet inn i teltet, trolig usikker på hva de skulle vente seg. I sengen satt sultanen pakket inn i sine rustninger og ringbrynjer, likblek i ansiktet. På et bord ved sengen lå det en forgiftet kake. En beskjed var spiddet i kaken med en dolk, hvor det stod: «Du er i vår makt».

En annen versjon av historien skal ha det til at en delegasjon fra assassinerne hadde bedt om en audiens hos sultanen. Utsendingene skal under forhandlingen bedt sultanen om å sende ut alle sine menn. Dette ble gjort, men sultanen lot to av sine mamelukker(slavesoldater) bli igjen. Utsendingene skal deretter ha spurt sultanen om hvorfor han lot disse to mamelukker bli igjen, ettersom de ville overlevere sin beskjed privat. Sultanen svarte: «Jeg betrakter disse to som mine sønner. Jeg og de er èn.» Utsendingene henvendte seg da til disse to mennene og spurte: «Om jeg beordret dere i vår mesters navn å drepe denne sultanen, ville dere gjort det?». Mamelukkene dro sverdene unisont og svarte: «Befal oss som du ønsker». Uansett hva som ble sagt mellom assassinernes leder og sultanen, og hvilken historie som er mest sannferdig, ble resultatet uansett det samme. Saladin forsvant stille og rolig fra assassinernes skueplass, trolig lettet over å ha hodet på sin plass mellom skuldrene. Senere skulle Saladin vise seg å bli en nær alliert med assassinerne.

 

Politiske mord blir til språklige misforståelser

Kan hasjbruk og paradisiske hager forklare fidayenes dedikerte selvoppofrelse? Noen historikere stiller seg tvilende til at det har eksistert en hage som Marco Polo beskrev i sine beretninger. Andre påpeker at hasjens sløvende effekt vanskelig kunne kombineres med den årvåkenhet som fidayenes oppdrag sannsynligvis må ha krevd. Ofte var årelang infiltrering en nødvendig beskjeftigelse dersom man ønsker å komme i nærheten av politisk sentrale personligheter. Assassinernes hasj-røkende rykte kan muligens være resultatetet av en eldgammel svertekampanje utført av skrekkslagne naboer. Datidens arabiske samfunn betraktet hasjbrukere som laverestående og moralsk degenererte mennesker. Hashashin var derfor ikke et navn assassinerne hadde valgt selv. Når datidens sunni-skribenter så nedlatende kalte sekten for hashashin var det trolig for å utbrodere sin mening om avvikerne. Blant vestlige historikere kan derfor historien om hagen og assassinernes hasjbruk ha oppstått av det vi, i ettertid, kan kalle en språklig misforståelse. En middelaldersk arabisktalende ville trolig ha gjenkjent «hashashin» som et skjellsord. Men korsfarerne hadde ikke denne intuitive språkkulturelle forståelsen og tolket muligens ordet mer bokstavelig. Og slik begynte kanskje historiene og surre. Historier som Marco Polo senere skulle plukke med seg i sine reiseberetninger. En myte ble skapt, og den skulle leve i nesten et årtusen til før noen satte spørsmålstegn ved den. Ordene assassin og assassination står igjen som et av Europas mange ukjente og noe misforståtte adoptivbarn fra Midtøsten.

 

 

Fakta:

  • Assassinernes sekt ble grunnlagt av Hassan l-Sabbah(d. 1124) i dagens Iran.
  • Assassinerne i Syria var en utspringer av den iranske hovedsekten. Den oppnådde relativ uavhengighet under den karismatiske lederen Rashid Al-Din Sinan(d. 1192).
  • Assassinernes trosgrunnlag utsprang fra Ismailia-retningen innen shia-islam. De kalles også Nizarier.
  • Storparten av bevegelsen ble knust av den mongolske invasjonen i ca. 1256 e.Kr. Etter dette levde sekten i skjul.
  • Den Syriske delen av sekten ble overtatt av mamelukksultanen Baibars i 1273. Assassinerne ble dra brukt som leiemordere, i ordets rette betydning.

©  Atrium, Marianne Aasen

Kilder:

–          Barlett, W. B. (2009) Assassins, the story of medival islam’s secret sect. The history press. S.

–          Waterson, James. (2008) The ismaili assassins, a history of medival murder. Frontline books, London.

–          Wasserman, James. (2001) The templars and the assassins. Inner traditions, Rochester, Vermont. S. 77, sitat.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s