Politikkens paradoks

Bilde

Den siste uken har det vært en kort debatt i media angående Kronprinsparets besøk til våpenprodusenten Lockheed Martin. Filmskaperen Erling Borgen kritiserer kronprinsparet for å være inkonsekvent. Kronprins Håkon har tidligere frontet kampen mot klasevåpen gjennom Norsk Folkehjelps TV-innsamling, og nå skal han besøke våpenfabrikken som produserer de samme våpnene.

Kongehuset gjør som Pontius Pilatus idet de vasket hendene og legger ansvaret på Utenriksdepartementet, som har bestilt hele turen. Venstres Guri Melby mener kronprinsparet settes i skvis. Hadde de nektet, ville de inntatt et politisk standpunkt, noe de normalt sett ikke burde ettersom de er en forlengelse av staten. Hvem skal man skylde på? Kronprins Håkon som lukker øynene sine for tidligere etiske standpunkt? Eller regjeringen, som svartelister den samme våpenprodusenten med den ene handen, og bestiller jagerfly med den andre?

Media henvender seg rådville til Forsvarsdepartementet, som svarer pragmatisk per epost: «Det er meget krevende for norsk forsvarsindustri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Vi håper at kronprinsparets besøk til Lockheed Martin og fabrikken deres i Ft Worth vil bidra positivt i denne sammenheng.»

Lockheed Martin skal sørge for tidenes leveranse av F-35-fly til Norge. Dette vil støtte norsk næringsliv, hipp hurra! Litt smøring, for eksempel et kronprinsbesøk, må man bare finne seg i vil man være blant de store gutta med de store våpnene.

Konklusjonen på hele debatten er: Kronprinsparet må reise, enten de liker det eller ei. «Det skulle tatt seg ut om Kronprinsparet skulle nekte» fnyser en kommentator på P4 Radio. «Slottet er underlagt Stortinget og må lyde ordre derfra. Det skulle tatt seg ut om Kongehuset plutselig skulle stilte seg på bakbeina og nekte!»

Hva er det underliggende budskapet i regjeringen, kongehuset, forsvaret og ekspertenes uttalelser? Det er OK å fronte menneskerettigheter, stille opp for veiledige organisasjoner og gråte noen tårer, men alle disse gode prinsippene må kastes over bord for såkalte «politiske hensyn»? Er det OK og svarteliste en skruppelløs våpengigant med flammende appeller, politiske taler, applauser og et tårevått publikum, mens man signerer en våpenavtale og sender norske statsrepresentanter på smigrebesøk uken etterpå? Noen ganger blir menneskerettigheter småprat som dekker over politikkens egentlige spilleregler.

Er det rart politikken blir som den blir?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s