Bokmål, nynorsk og trøndersk?

Bokmål, nynorsk og trøndersk

Jeg er trønder. «Hanjhonj i banj»-regler hører til mitt obligatoriske psalter, og jeg hyller Rosenborg på refleks. Da jeg i tjueårenes blomst flyttet til Oslo ble dialekten fort avslipt sine skavanker, ifølge osloingene. Skamfert, ifølge trønderne. Jeg tør knapt å heve stemmen når jeg vandrer i mine hjemlige trakter (Man liker ikke språklige forrædere der hjemme i Trøndelag. Slumper man seg til en osloslang eller en bergensk skarre-R kan kan sinnene fort gå i kok for ellers sindige trøndere. Før man vet ordet av det er postkassen fullstappet med bombetrusler, pulverbrev, fatwaer og det som verre er).

Selvfølgelig er jeg stolt over å være trønder. Jeg er stolt av min dialekt. Jeg skammer meg oppriktig(virkelig, virkelig) fordi jeg har smurt på språket litt, fylt inn noen endelser, fått litt kjøtt på språkets bein kan man jo si, kvestet språket som trønderne kaller det selv om faktumet er det motsatte, for at mine landmenn fra andre regioner skal forstå bæret av hva jeg sier. «Bæææære’ a k’ æ si..» Trøndere generelt har en uheldig uvane som følger med den bråkjekke stoltheten og troen på at de er innehaveren av landets «bææste»(norsk: beste) dialekt. Jeg ser det stadig vekk, det er regelen snarere enn unntaket, en pest som sprer seg i alle mine sosiale medier. Gamle kjente, nye kjente, ung som gammel, trøndere som, i ordets rette forstand, skamferer, kvester og lemlester det norske skriftspråk med «lanj’nts flåt’s dialææækt» (dette vil jeg ikke oversette).

«Får’st ka æ skriv, eljer hi du bli’tj heljt Oslolæææning eljer?»

Jada, jeg forstår jeg. Jeg forstår fordi jeg ved en heldig eller uheldig eller rart sammentreff ble født i hjertet av «Tron’jæææm», DDE’s ekte «fødelaaanj». Min pappa kjørte «EeeEEEeeeEEEeee sæx» så strakt bare en trønder kan, og kom akkurat tidsnok til å høre mitt første rugende skrik på St. Olavs hospital: «Æ e’ trønder ÆÆÆÆ!!» Men dette er forøvrig en digresjon.

Poenget mitt er: Er det i anstendighetens navn nødvendig å terrorisere våre landsmenn mer enn absolutt nødvendig med denne dialekten? Tydeligvis! Landet skal ikke bare omvendes med trønderkvad, men med en «bastardisk» versjon av Ivar Aasens skriftspråksalternativ. Meldinger tikker inn, SMSer, eposter, facebookmeldinger og twittermeldinger som rett og slett oser av selvtillit og et karakteristisk overforbruk av æ’er, og underforbruk av alfabetets øvrige bokstaver. «Æ e trønd’r å’ skr’v på trøndærsk!» Velkommen til virkeligheten. Det finnes ikke noe som heter trøndersk skriftspråk. Vi har bokmål og nynorsk. Punktum. Trøndersk er noe som får stavekontrollen til å løpe amok, og det med god grunn.

Trøndersk hører ikke hjemme som skriftspråk, fordi ingen andre enn trøndere kan forstå hva en trønder skriver. Hva ville skjedd om enhver kuriøs utkantkommuneinnbygger valgte å skrive på alle sine rare dialekter? Skriftspråket vårt ville blitt et møl, og et allerede tynget byråkrati ville trenge nye oversettelseskontorer til å oversette fra det ene «dialektsskriftspråket» til den andre. Det er ikke en tilfeldighet at alle stater velger et offisielt skriftspråk. Lille Norge skiller seg allerede ut blant sine Europeiske naboer med å ha to, bokmål og nynorsk. Er ikke det nok?

Bokmål og nynorsk-striden har en lang og til tider opphetet historie i vårt fedreland. Storby og bygdesamfunn. Riksmål versus dialekter. Vi har aldri helt klart å enes. Bokmål er upopulært blant mange nordmenn fordi den er et skilsmissebarn fra vår fortidige ekteskap med Danmark. Mange kommuner, for eksempel Bergen, har sverget til nynorsk. De føler seg annerledes fordi de skriver nynorsk og er stolt av det. Jeg må presisere at nynorsk er et offisielt skriftspråk med skriveregler og grammatikk. Trøndersk er ikke et skriftspråk, det er et eneste rot med bokstaver! Hvorfor kan ikke trøndere skrive på nynorsk, som alle andre særinger her i landet? Ivar Aasen gjorde jobben sin svært grundig idet han saumfarte det ganske land, fra det høyeste fjell til den dypeste fjord, etter alskens obskøne dialekter. Trønderhøvdingene i Trondheim, og i andre distrikter for øvrig, lot trolig ikke vår godeste Ivar slippe før han fikk en solid innføring i trøndersk fonologi(uten at Ivar Aasen lot seg imponere av den grunn. Han valgte blant annet den vestlandske «eg» fremfor den trønderske «æ». Kanskje dette er nøkkelen til trøndernes trassige kode-meldinger? Såret stolthet for Ivar Aasens favorisering av Bergenserne?)

Hva vil jeg egentlig frem til? Mange trøndere skriver på trøndersk i stedet for bokmål eller nynorsk. Det er irriterende, det er knapt forståelig og det er stygt å se på. Er det nødvendig å plage andre med å skrive dårlig norsk? Mange trøndere begynner å skrive dialektskrift allerede fra femte klasse. Husker de i hele tatt grammatikk og skriveregler? Øving gjør mester i bokmål og nynorsk, men i trøndersk rotes språket bare til. Å få en tekstmelding på trøndersk er ikke sjarmerende, det er irriterende.

Så trøndere: Skjerp dere! Slutt med det!

Advertisements

5 responses to “Bokmål, nynorsk og trøndersk?

  1. Itj for å skryt, men æ e trønder æ å. 🙂 I all min trønderske beskjedenhet.

    Morsomt innlegg, med morsom vri. Og så skriver du så godt trøndersk, for det er jammen ikke lett. Den kunsten har ikke jeg knekt koden på. Og har vel ikke gjort vesentlige forsøk på det heller. Helt enig med deg, om at vi har nok,( muligens mer enn nok) med våre to skriftspråk. Men innrømmer at jeg har blitt litt mer lempelig med årene.

    Fint innlegg med fine funderinger og et lite smekk over fingrene for din innsats på området for å skjule ditt «hjemland». 🙂 Men forstår deg så inderlig godt. Skal en bo samme med slikt «fint» folk, må en gjøre det en kan for å bli forstått. Misforståelser kommer lett nok inn på banen uten den bredeste formen for trøndersk. Tenker jeg.

    Lik

    • En smekk fortjener jeg kanskje. Til min tidvise frustrasjon kommer dialekten heller ikke til tilbake når jeg befinner meg i hjemlige strøk. I gamle kretser tør jeg knapt å åpne kjeften, og når jeg gjør det kommer reaksjonene umiddelbart: «alle bøkENE… hahaha.. så mange fine og lange endelser du har fått!».. livet skal neimen ikke være enkelt, hehe 🙂

      Lik

  2. Obskøne dialekter – den var god!

    Det er grenseløst irriterende med alle disse dialektene i språkform. Facebook er til tider et mareritt. Gjør hva du vil i SMS, men vil du bli forstått, kjære utkantnisse, så hold deg til en av de to skriftspråkene vi har. Jeg er nesten fristet til å skrive sprog. Bare for å irritere. Men om jeg sier disse tingene offentlig får jeg så hatten passer, fordi jeg er fra vestsiden av Oslofjorden. Jeg aner jo ikke hva det vil si å være stolt av dialekten sin. Vet du hva? Jo, det vet jeg faktisk.

    Min dialekt bare slumper til å være noe tettere på skriftspråket. Æddabædda.

    Lik

    • Jasså, du er fra vestkanten? Da har du vel automatisk medlemskap i KnuD KnutDsens riGsmålsmafia? Neida..;) Knud Knudsen var ikke så dum han. Fornorske skriftspråket som allerede eksiterer isteden for å skape et nytt summasummaroum av forskjellige dialekter.

      Jeg har lagt merke til at de litt finere fruene på vestkanten legger vekt på de litt gammelnorske (eller norskdanske?) endelsene, og det syns jeg egentlig er litt søtt.. Litt krydder til dialektmangfoldet vi allerede har 🙂

      Det er vel en typisk hovedstad-ting å være litt selvsentrert.. hm, jeg stopper her. Oslofolk er greie de, selv om dialektforståelse ikke er blant deres sterkeste egenskaper.. Nei, jeg mener heller ikke å være ufyselig…

      Lik

  3. Hehehe, selvsentrert… ja, den har jeg jo hørt før. Jeg har bodd litt her og der, og fått tyn for språket mitt. Jeg tror kanskje det også går på at jeg bruker «fjonge fremmedord»… ække godt å si.

    Jeg er ikke vestkantfrue akkurat, og jeg hadde en periode hvor jeg a-endet endel for ikke få tyn for hvor jeg er fra. Det er mer akseptabelt. Men nå tenker jeg føkkit. Jeg snakker mer «slang» enn jeg skriver. Det jeg reagerer på er ikke at folk er stolte av dialektene sine, eller bruker dem, men det forundrer meg at folk skriver til tider så sært at jeg må lese det flere ganger. Jeg synes det er gøy når folk synger på dialekt. Det er dessuten mye lettere å forstå talte dialekter enn skrevne.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s