Svarteperspillet

svarteperspillet2

Turister som reiser til USA må passe seg nå om dagene. Dersom man gjør noe så uskyldig som å spise en sandwich på en benk, røyke uten askebeger, gi en slant til en tigger, risikerer man å få bot. Flere byer og delstater i USA iverksetter aggressive lover og regelasjoner for å stagnere den økende hjemløsheten.

I Philadelphia er det for eksempel ulovlig å:

–          Dele ut mat uten myndighetenes tillatelse.

–          La personlige eiendeler stå på offentlige plasser.

–          Sove på gaten, parken eller andre offentlige områder.

I Orlando ble for eksempel en gruppe menneske arrestert fordi de delte ut mat til hjemløse i en park. Ifølge en ny lov trenger man en lisens for å dele ut mat. Hvert år kan man bare få to slike lisenser som gir tillatelse til å gi mat til maks tjuefem personer.

Disse reglene kan virke rigide. Det er selvfølgelig fristende å himle med øynene og mumle noe som: «Kapitalisten Amerika. Istedenfor å gi hus, mat og jobbprogrammer til hjemløse, forbyr de fenomenet hjemløshet i seg selv». Til Amerikanernes forsvar. Hjemløshet fører en del problematikk med seg, deriblant forsøpling og kriminalitet. Et gatebilde fult av skitne uteliggere frister neppe turister og det sjenerer byens øvrige befolkning. Arbeidsprogrammer, husly og mat vil kreve kraftige innhugg i et allerede tynnslitt budsjett. Staten skyver problemet over på delstatene og delstatene skyver problemet til hverandre. De hjemløse bli som kasteballer i et system hvor ingen tør å ta ansvar.  Delstatene dras gradvis inn i en prosess som kan ligne på et svarteperspill. Forby tigging. Forbi spising på offentlige plasser. Forby veiledighet. Til slutt vil livet bli så vanskelig at de hjemløse søker mot andre steder. Flere byer i Amerika vurderer lignende lovverk som de jeg nevnte i Los Angeles, Philadelphia og Detroit. Ingen ønsker å sitte igjen som «svarteperen», den «snille» byen som sitter igjen med alle de hjemløse. Det blir et spill ingen kan trekke seg ut av.

Fra den andre siden av Atlanteren er det lett å se problemet med de Amerikanske delstatenes politikk. Lover og reguleringer vil ikke løse problemet med hjemløshet. Det vil snarere gjøre livene til en vanskeligstilt samfunnsgruppe enda vanskeligere. Der er et velkjent bibelsitat som heter: «Ta ikke flisen ut av ditt brors lyne før du har fjernet bjelken i ditt eget.» Europa strever med sitt eget svarteperspill. Våre «hjemløse» består av de tusenvis av asylsøkere og papirløse som drives mellom landegrensene. Asylsøkere blir det også flere av. En strøm av flyktninger stanger mot Europas høye grenser. Menneskesmugling har blitt en svart business som kommer opp på høyde med narkotika, sex og våpensalg. Den såkalte Dublineravtalen mellom Schengen-landene ble signert i 1990, og senere utvidet. Fingeravtrykket er det første en asylsøker må gi i fra seg når han kommer til et europeisk land. Personen tilhører da dette landet, og han kan ikke søke asyl i resten av Europa.

Den innlysende «Svarteperene» i denne avtalen er Hellas og Italia, som er første stopp på flyktningruten. Økonomien til disse landene lever, som kjent, på EU-landenes nåde. Da jeg forrige sommer besøkte Roma virket stempelet til svarteperspillet svært innlysende. En stor menneskemengde av asylsøkere er det første synet som møter en når en går ut av sentralstasjonen i Roma. Mange av dem kom fra den gang ferske konflikten i Libya. En dag da jeg nøt Italiensk mat på en gateresturant, ble jeg oppmerksom på en strøm av mennesker som vandret nedover gaten. Dette må være flyktninger, tenkte jeg, og mistanken min ble raskt bekreftet. Leiren deres hadde nettopp blitt rasert. Teltene deres hadde blitt konfiskert og noen av guttene ble banket opp av politiet. Nå lette de etter et nytt sted å sove før natten, fortalte en av dem. I parken utenfor Colosseum bant unge gutter seg fast til en tretopp når de skulle sove. De var blitt lei av nattlige raid. De levde av å selge solbriller, paraplyer og suvenirer. Når politiet dukket opp, løp de som om de hadde djevelen i hælene. Ingen av dem ønsket å gi fingeravtrykket sitt til Italia. De sparte penger for å smugles lengre vest i Europa, fortalte en av dem.

Svarteperspillet finnes også på et annet nivå, hvor Schengen-landene konkurrerer seg i mellom for å få det dårligste ryktet blant asylsøkerne. «Regulasjoner» har i det siste blitt det store mottoet for asylpolitikken i Europa. Ingen ønsker å sitte igjen som «svarteperen» med den økonomiske byrden. I Norge begynte politikerne å skrike etter asyltoppen i 2009. Eufemismen «asylregulerende hensyn» går som en farsott gjennom media og politiske kommentatorer. I UDI kontorer jobber de på spreng for å finne holdbare begrunnelser bak sine avslag. Menneskerettigheter har blitt en bremsekloss i vårt asylsøkersystem. I stedet for å være et ideal og en rettesnor, skal de bortforklares og unnskyldes. Tallet på asylsøkere har visstnok gått ned de siste to årene. Det virker som Sverige er det nye landet med svart nese. Enn så lenge.

Dette er et svarteperspill som ikke løser noen problemer. I Amerika prøver noen delstater å stoppe hjemløshet ved å forby hjemløshet. I Europeiske myndigheter ville utvilsomt forbydd asyl dersom dette var mulig. Istedenfor finner de bakveier for å vri seg unna problemet. Det ene landet skyver problemet over på det andre. Ingen ønsker å bli «svarteperen», taperen i dette spillet. Prisen for denne leken er livene til de utallige hjemløse, flyktninger og fattige. Prisen er asylbarna som må vokse opp i usikkerhet og frykt. Prisen er strømmen av papirløse som flyter mellom grensene, hver av dem har sin skjebne, og mange av dem ender livet i tragiske omstendigheter. Prisen er også samvittigheten til myndighetspersoner som, enten de vil det eller ikke, enten de er klar over det eller ikke, dras inn i et svarteperspill de ikke kommer ut av. Prisen er fremfor alt menneskerettighetene som ikke tåler å se forskjell på menneskers statsborgerskap og lommebok. Er dette en pris vi er villige til å betale?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s