TV-hysteri og drapstrusler

tvhysteri2

 

Jeg er som en ung voksen i gammelmannsdress og sur mine. Jeg skjønner ikke hva som går av samfunnet nå for tiden. Arrogant som det høres ut, vet jeg ikke om jeg bør nedlate meg til å skrive om dette temaet. Likevel tar jeg den litterære stokken min frem og slår løs på de som fortjener det.

Etter å ha sett et av NRKs innlegg om «the game of thrones»-fansens hysteriske reaksjon på en episodenes blodige avslutningen, begynner jeg å lure på hva som går av tv-tittere nå for tiden. Er dette et resultat av finanskrisen? Fordi folk ikke har bedre å ta seg til? Nå hagler det inn med forbannelser, drapstrusler, fatwaer, selvmordsbrev og selvmordsbombere til HBO’s epostkontoer og postadresser fra avsindige tv-tittere. Fansen har kanskje glemt at verken HBO eller filmregissøren ikke har funnet opp historien, men forfatteren bak den visualiserte bokserien, George R. R. Martin.

Noe lignende skjedde da forfatteren bak kultromanserien True Blood lot hovedpersonen ende opp med feil kandidat, ifølge fansen. Den målløse forfatteren fikk til eposten fullstappet med drapstrusler og selvmordsbrevsendt fra sine forrykte lesere. Hva går det av disse ungdommene? Disse hengivne boklesere og tv-tittere?  Klarer de ikke å skille mellom virkelighet og fiksjon? Hvilken del av «enhver forfatter har suveren rett til å utforme sin egen fiksjon som han eller hun vil» er det de ikke forstår? Går vi inn i en tid hvor forfattere og manusskribenter må anskaffe seg livvakter fordi de skriver noe fansen ikke liker?

Jeg følger selv med på Game of Thrones, ikke fordi jeg kjeder meg og ikke i smug. Jeg syns det er en god serie. True Blood faller utenfor min smak av grunner jeg ikke kommer til å utdype. Uansett ville jeg aldri tatt handlingsforløpet i et hvilken som helst fiksjonspreget tidsfordriv som en personlig fornærmelse. Jeg må innrømme at jeg, som fleste tv-tittere eller boklesere, opplever en viss grad av innlevelse i handlingsforløpet, det er det som er sjarmen med en god historie. Men selv over-sentimentale tilskuere som gråter over Romeo og Juliet’s tragiske endelikt, vet å skille mellom virkelighet og fiksjon. Tilskuerne vet å tørke tårene når de kommer hjem. Alle vet at det ikke hjelper å sende drapstrusler og selvmordsbrev til en forfatter som døde for omtrent fire hundre år siden.

Jeg er som en ung voksen i gammelmannsdress og sur mine. Jeg skjønner ikke hva som går av samfunnet nå for tiden. Arrogant som det høres ut, vet jeg ikke om jeg bør nedlate meg til å skrive om dette temaet. Likevel tar jeg den litterære stokken min frem og slår løs på de som fortjener det. Jeg var lenge usikker på om denne reaksjonen kunne skyldes en mangel på fantasi eller usunne mengder av den. Det var nok heller på grunn av mangel på den. Virkelighetsflukt og usunn innlevelse er ikke det samme som god fantasi. Dersom disse kultromanleserne og tv-titterne var besjelet med en middels god fantasi, ville de kunne drømme seg bort i et annet «Game of Thrones» – eller «True Blood» – univers. De kunne latt yndlingskarakteren sin overleve og alle skurkene dø momentant. De kunne latt hovedpersonen vandre i solnedgangen med drømmeprinsen etter deres smak. At fantasien deres i trykt form ville gjøre en særdeles kjedelig bok er en helt annen sak. Jeg er en ungdom med gammelmanns pisk som sier: «Dagens ungdom: Skjerp dere! Slutt med det!»

 

 

Kilder:

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.11025781

http://p3.no/filmpolitiet/2013/06/fuck-you-hbo/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s