Syriske flyktninger i Beirut

syriske flyktninger i beirut

Jeg gir med et tungt blikk

Og sur mine

Tiggerne sitter på rad

Med hender, bønnfallende

Flere og flere stimer til

Klamme barnefingre

Jeg snor meg unna

øynene løper etter meg

ansikter fulle av forakt

Stirrer på mine handleposer

Som vokser i hendene

Blir til svære, kapitalistiske kjemper

tunge som samvittigheten min

 

Barn som kjemoer for sin rett

Til fulle mager og et smil

De gnir seg om vommene og gråter

Mødrene faller tilbake i resignasjon

Under abjadene og slørene

Svarte som fattigdommen

Griller en tanke:

Hun med hedenskapen og handleposene

Og vi med ærbarhet og fattigdom

Tørre fingre

Tar penger uten takk

 

Jeg sier til meg selv:

«Gi med et åpent hjerte,

Eller gå uten forakt»

av og til får jeg et smil

Et takknemlig sukk

Fra en utsultet vandrer

I Beiruts mange gater

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s