Alene på fjellet, men aldri ensom

Det er lørdag og helg. Jeg sitter hjemme og betrakter regner som høljer ned utenfor vinduet. Jeg har bestemt meg for ikke å gå ut i dag. Egentlig skulle jeg på fjelltur, men det er meldt regn hele helgen. Regn av type «søkkvåt-kald-og-klam-og-skitten-etter-åtte-timers-vassing» – hvor man dagen derpå våknet til en «kald-og-støl-dag-med-skyer-som-truer-med-ny-skyll-og-med-knusktørre-regnbukser-med-skitt-som-ikke-kan-vaskes-av-og-halvvåte-fjellsko». Jeg savner fjellet.

DSCN0839

Vossfjellene viste seg fra sin beste side denne høsten. Da jeg hadde passert det tjukke tåkelaget var det dette synet som ventet meg.

Hva er så sjarmerende med fjellet? Og hva gjør en person som meg mutters alene oppe på viddene? Gjør normale folk sånt? Det er noe slik mange personer spør meg om når jeg proklamerer min kjærlighet til fjellet. Hva er det med fjellet? Hva kan viddene gi en ensom vandrer? For å si det litt poetisk: Fjellvinden synger i hjertet mitt og synet av viddene gir sjelen min ro. Jeg kan ikke beskrive følelsen av å være der oppe. Jeg føler meg så liten og stor på samme tid. Når jeg møter naturen føler jeg meg ensom og likevel tilknyttet noe som er ufattelig større enn meg selv. Jeg føler meg sårbar. Fjellværet er lunefullt. Det kan skifte fort. Likevel er jeg lun og trygg. Værkreftene som kunne sveipet meg over, gir meg godvær, mild bris og duskregn for denne gang. Når jeg er på fjellet ser jeg på steinene, gresset, skyene og himmelen som en gang var meg, og som jeg skal bli en dag. Jeg er en brøkdel av et sekund av en historie som er uendelig lang. Likevel er jeg privilegert som kan eksistere i dette korte øyeblikket.

DSCN0878

Roen på fjellet følger med meg inn i en stresset hverdag

Ja, hva gjør man nå på fjellet? Eller til skogs? Eller på viddene? Er det ingen som har lest Hamsun nå til dags? Eller spurt seg hva Monsen gjør mutters alene i skogen? Joda, han skriver bøker han, og tjener penger. Men jeg det er verken er bøker eller penger som motiverer Lars Monsen til å besøke Moder Natur.

DSCN0956

Jeg ble litt sent ute i sesongen i fjor. Sen høst er visst tidlig vinter oppe på tusen meters høyde. Turen gikk likevel fint, takket være tidligere fjellentusiasters opptråkkede sti.

Årets fjelltur er min katarsis: utrensking. Utrensking av tanker, stress og livets bekymringer. Dessuten er vi så utrolig privilegerte her i Norge som enda kan nyte naturen helt for oss selv. Det er en mulighet i hvert fall jeg har tenkt å benytte meg av. Og fjellturen min er utsatt til neste helg, hvis været tillater det.

Lierne 2009 104

Skjækerfjella er myrete og trasige og gå på. Likevel kommer det noen vakre glimt som gjør opp for slitet.

Advertisements

3 responses to “Alene på fjellet, men aldri ensom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s