Fredpriskavalkade

Nobelpriskomiteen ser ut til å ha gjort det meste riktig i år. Både USA og Russland er godt fornøyde. Selv kritikerne har mildnet og kaller valget en forbedring fra de senere års noe mer kontroversielle valg.

Fra å gi nobelprisen til våpenproduserende institusjoner til en institusjon som destruerer våpen. Det kan med sikkerhet sies å være en forbedring. OPCW (Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) ble opprettet i 1997, og har siden den gang bidratt med å destruere 78 % av verdens kjente kjemiske våpenlagre. Organisasjonen består av 189 land. Bare Nord-Korea, Myanmar, Israel, Egypt, Angola, Sør-Sudan og Syria er enda ikke med i det gode laget.¹ Organisasjonen skal nå engasjeres i ødeleggelsen av den syriske regjeringens kjemiske våpenarsenal. Dette er kanskje enda en grunn til at OPCW ble tildelt prisen.

Nobels fredspris komiteen har tatt en rekke kontroversielle valg de siste årene. De mest omdiskuterte er kanskje EU i fjor og Obama i 2009. Kritikken har kanskje noe i seg. Seks europeiske land med EU-medlemskap står på topp-12 listen over verdens største våpeneksportører. De fleste medlemsstatene er også medlemmer av NATO. Mange mener derfor EU var en uegnet kandidat til fredsprisen. Valget av Obama ble i samtiden også kritisert fordi USA på det tidspunktet var engasjert i to kriger: Irak og Afghanistan. Enkelte mener at Obama i realiteten har vært en større krigshisser enn sin forgjenger George W. W. Bush. Fra Guantanamo til Edward Snowden, listen er for lang til å nevnes her. Det kan likevel nevnes at et av hans mer velkjente «fredsbevarende» sysler foregår hver tirsdag på det hvite hus. Sammen med USAs sikkerhetsråd utarbeider den nokså omtalte «dødslisten». Tall fra 2012 viser 300 utførte droneangrep under Obama, i sammenligning med Bush sine 53. Nobelkomiteen ble likevel ikke kritisert for mangel av synske evner i 2009, men fordi Obama fikk prisen før prestasjonene.

Selv om OPCW er et bedre valg, er det nødvendigvis ikke det beste valget. OPCW ser ut til å ha forandret seg med årene. Organisasjonen lå under et sterkt press fra USA i perioden mot angrepet på Irak i 2003. USA likte dårlig at daværende toppsjef Jose M. Bustani innledet samtaler med Irak om medlemskap i OPCW. Verre ble det da OPCW planla våpeninspeksjoner. Det var noe som passet dårlig med datidens krigsplaner. De fikk Bustani fjernet med metoder som han selv betegnet som «et kupp»², og erstattet med Ahmet Üzümcü. Üzümcü har i ulike sammenhenger jobbet for NATO siden 1989. Hva gjør en tidligere NATO-mann i en organisasjon for nedrustning? Svaret kan bare renne ut i spekulasjoner.

Årets fredsprisutdelingen er på mange måter et sikkert valg. Kanskje det bare er en slumpen tilfeldighet, men fredsprisen passer svært godt med USAs pågående strid med Syria og deres ønske om regimeendring. Jeg kan godt være enig om en fredsprisutdeling til OPCW, men det måtte ha vært til et OPCW med Jose Bustani, ikke en tidligere NATO-mann, i førersetet.

 

© Atrium

 

¹ Israel og Myanmar har underskrevet avtalen, men ikke ratifisert den.

² USA ba blant annet Brasilianske myndigheter om å tilbakekalle Bustani på grunn av «dårlig lederstil». Senere beskylte de Bustani for å rote med økonomien. De kuttet også pengestøtten, og truet mindre innflytelsesrike land til å gjøre det samme.

 

Kilder: http://www.monbiot.com/2002/04/16/a-war-against-the-peacemaker/

Bilde: http://www.caglecartoons.com

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s